| Den lutherske kirken i Danmark begynte Ã¥ registrere viktige poster i 1645 etter en kongelig resolusjon som pÃ¥la prestene pÃ¥ øya Sjælland Ã¥ føre registre over dÃ¥p, ekteskap og begravelser. Detsamme dekret ble utstedt pÃ¥følgende Ã¥r (1646) for resten av kongedømmet. Noen prester hadde registrert viktige poster mye tidligere med den første kirkeboken som startet 1572 i byen Nakskov.Etter reformasjonen godkjente den danske kronen bare den evangelisk-lutherske kirken, med noen fÃ¥ unntak. Den reformerte kirken ble anerkjent i 1747 og etablerte jødiske menigheter ble anerkjent i 1814. I 1849 anerkjente den danske grunnloven flere kristne dissentersamfunn, men den krevde at alle kirkesamfunn varslet presten i sin lokale lutherske menighet om alle fødsler og dødsfall i deres sogn.I 1814 ble det laget standardisert og skjemabaserte registre som ble gitt til de lutherske prester til hjelp i innsamlingen av disse postene. Denne samlingen inneholder registreringer av disse standardiserte poster fra 1814 til 1920. Et etterfølgende tillegg til denne samlingen, som vil legge de tidligere og ikke-standardiserte postene fra de tidligste tilgjengelige kirkebøkene til slutten av 1813, er under utarbeidelse.I begynnelsen av denne praksisen med journalføringav viktige poster i Danmark var kravet begrenset til dÃ¥p, vielser og begravelser. Registrering av konfirmasjoner begynte i 1736. PÃ¥ begynnelsen av1800-tallet led Danmark under en alvorlig koppeepidemi som resulterte i en vaksinasjons-lov som trÃ¥dte i kraft den 4. mars 1810. Prester ble ofte trent til Ã¥ administrere vaksiner og registrert disse hendelsene i sine kirkebøker . Rundt 1812 begynte noen menigheter ogsÃ¥ Ã¥ holde styr pÃ¥ enkeltpersoner som flyttet inn og ut av deres menighet.Andre typer kirkebøker inkluderer introduksjoner, syndsforlatelse og nattverd. Disse postene ble vanligvis ikke registrert etter at standardisering av skjemabaserte registre ble innført, slik at disse ikke er inkludert i denne samlingen pÃ¥ dette tidspunkt.En kort forklaring av hver posttype er gitt nedenfor:Fødsel (Fødte) eller Døpte (Døbte) - Barn ble normalt døpt i løpet av noen fÃ¥ dager etter fødselen. Fødsel eller dÃ¥ps registre inneholdt som regel barnets og foreldrenes navn, om foreldrene var gift eller ikke, dato og navn pÃ¥ faddere og gudmor. Noen ganger ble det ført inn barnets fødselsdato, fars yrke og eksakt bosted. I forhÃ¥ndstrykte kirkebøker, blesom regel jenter og gutter registrert pÃ¥ hver sin side.Ekteskap (Copulerde eller Viede) - Ekteskaps registre inneholder vielsesdato og navn pÃ¥ brud og brudgom og deres bosted. Etter 1814 er det vanlig at disse registre inneholder ytterligere informasjon om bruden og brudgommen, slik som alder, yrke, navn pÃ¥ fedrene deres og noen ganger fødested. Til slutt kan disse registrene indikere om de er enslige eller enke/enkemann og navn pÃ¥ vitner (forlovere), disse var ofte (men ikke alltid) familie medlemmer.Dødsfall (Døde) eller Gravlagte (Begravede) - Begravelser fant som regel sted noen fÃ¥ dager etter dødsfall. Begravelser i Danmark ble registrert i den menigheten der begravelsen skjedde. Dødsfall registre inneholder den avdødes navn, døds- og begravelsesdag, fødested ogalder ved dødsfall. Etter 1814 kan de inkludere bosted, dødsÃ¥rsak og navn pÃ¥ etterlatte eller pÃ¥rørende. Noen ganger blir avdødes fødselsdato, fødested og foreldrenes navn opplyst. Etter 1814 ble det registrert separate lister for menn og kvinner.Konfirmasjon (Konfirmerede eller Confirmerede) - I 1736 krevde Kirken at unge mennesker skulle bli opplært i Luthers katekismus og bestÃ¥ en enkel eksaminasjon av presten før de kunnevære med pÃ¥ sin første nattverd - normalt rundt 14 Ã¥rs alderen. Konfirmasjons registre inneholder personens navn, bosted og noen ganger alder. Etter 1814 ble listene delt pÃ¥ en liste for gutter og en for jenter, foreldrenes navn ble ogsÃ¥ inkludert og fødselsdato og føde- eller dÃ¥pssted.Vaksinasjon (Vaccinerede) - Vaksinasjoner startet i 1810 og krevde at alle skulle ta koppervaksine hvis de ikke allerede hadde hatt kopper. Barnet ble ofte vaksinert svært tidlig. Disseregistrene inneholder som regel navn pÃ¥ den vaksinerte, dato for vaksinering, fars navn og fødselsdato eller alder. Vaksinasjons opplysninger kunne ogsÃ¥ bli registrert i forbindelse med konfirmasjon, og hvis de flyttet kunne det noteres i innflyttet eller utflyttet registeret.Innflyttet (Tilgangsliste) ogUtflyttet (Afgangsliste) - Registrering begynte i 1812 og inneholder personer som flyttet inn til eller ut av menigheten. Disse registrene kaninneholde navn, alder eller fødselsdato, yrke, bosted, vaksinasjonsdata, flytte dato og hvor flyttet til eller fra.Etternavn og søk:Etternavn kan være forvirrende i dansk slektsforskning. Patronym- etternavn laget ved Ã¥ bruke farens fornavn og lagt til â-senâ (sønn) eller â-datterâ (datter) ble lovlig avskaffet i 1826.PÃ¥ denne tiden ønsket myndighetene at de heller skulle ta familienavn. Imidlertid tok det flere tiÃ¥r før patronym ikke ble brukt mer. Faktisk brukte de fleste vanlige mennesker patronym fram til midten av 1800-tallet. Derfor er det umulig for forskere Ã¥ vite hvilket etternavn en person kan være oppført med i registre datert mellom 1826 og omkring 1870. PÃ¥ grunn av dette har MyHeritage utvidet registrene for poster fra 1826 til 1870, med begge typer etternavn. Uansett hvilket etternavn du bruker pÃ¥ dine forfedre, vil denne bakgrunns informasjonen sørge for at du vil fÃ¥ opp de beste treffene selv om de kan se ut som at de ikke er riktige. |
Hans Jacob Larsen
