Det er bevart noe inventar fra Gården Nordre Gran på Furuset og det lå i underbruket når det skulle rives i 1978 ved utbyggingen av E6 og den nye Furuset-byen. Noe ble reddet ut selv om eieren (min mor) da var på flerårig utenlandsreise og her ser dere bilder av det.
Det var 6 slike stoler med tilhørende bord på Nordre Gran går men kun to stoler er bevart. Det er såkalt bonde-rokokko stil og de er antagelig laget i Østre Aker enten på denne gården eller en av nabogårdene. Det er rokokko stil og det var en stil som i Europa varte fra 1720-1780 mens i Norge var den en del tiår senere fra 1750 – 1810. Den ene har perlemorsbroderi og den andre en rosenkrans-broderi. Man antar at broderiene kan ha kommet på noe senere kanskje et stykke ut på 1800-tallet. De er i privat eie i familien.
Ta en titt inn og se hvordan de hadde det på underbruket tvers over Strømsveien når de flytter dit etter 1920.
Det er Lars Larsen Gran og Lava Jensen Gran som antagelig er en slektning som mistet foreldrene som ung på en av nabogårdene og som fikk flyttet til Nordre Gran gård til sin tante og onkler. Nå er det bare Lars og Lava igjen av slekten og kun en hushjelp som bor i huset og nå er det Vesle Gran de bor på og det er et underbruk av Nordre Gran gård. Vi får en liten titt inn i stua og ser de tre.
Etterpå kommer de ut på trammen og Lars har tatt på seg det vi kaller en skalk eller en bowler-hatt. 6-7 år etterpå er de døde og en slektning tar over underbruket.
I 1902 finner vi Hans Larsen Gran født 1826 og Lars Larsen Gran født 1836 samt adoptivbarnet Lava Jensen Gran og to tjenestefolk på gården. Hun lengst til høyre på bildet kan være tjenestekvinnen Eli Olsdatter fra Eidskog født 1840 jfr Folketellingen 1900. Den yngste av brødrene Lars Larsen Gran er oppført i folketellingen av 1900 som husbonde og eier mens den eldre broren Hans Larsen Gran er oppført som losjerende. Så da kan vi bare spekulere på hvorfor eldstemann ikke fikk arve som sedvanen var i odelsretten.
Gårdsnummer 110 Bruksnummer 1. Gårdsnavnet i gammelnorsk form «Gron» er trenavnet gran.
Gården omtales ikke i middelalderen men først i lensregnskap i 1577-1578.
Opplysninger om eiendomsforhold får man først i 1617 da Gran gård sies å være «kanikkegods», skylden var 1 fj. mel.
Gården må i senmiddelalderen har tilhørt «St Laurentii og Hovins Canoni» (kirkelig gods) og må være identisk med den gård som Kongen overdro til Peder Schumacher, greve av Griffenfeld ved skjøte av 29 november 1673.
Etter Griffenfeldts fall i 1676 ble eiendommen inndratt til Kronen og i 1678 overdratt til Ulrik Fredrik Gyldenløve.
Så fulgte en rekke eiendomsoverdragelser blant overklassen i Christiania frem til min tipptippoldefar Even Christopherssøn Stovner kjøpte den 1 april 1785.
Når Even dør i 1789 så deles gården mellom Evens enke Kirstine Larsdatter og hennes barn Lars og Christopher Evenssønner og Marie Evensdatter. Etter hvert kjøper Lars Evenssøn Gran ut sine søsken og blir eneeier 27 april 1810. Lars Evenssøn fra Stovner er min tippoldefar.
Ved Lars Evenssøns død i og i skjøte av 14 september 1840 blir 1/3 av gården Bnr 1 utlagt til enken etter Lars, Ingeborg Marie Larsdatter født på Høybråten gård. De resterende 2/3 ble kjøpt av Andreas Svennssøn Mørch i auksjonsskjøte av 4. mai 1843 og denne delen ble delt i flere bruk Bnr 2-4.
Ingeborg Marie Larsdatter skjøtet en mindre del av sin part Bnr 5 til svigersønnen Ole Jensen 16 desember 1857 (Se fotoserie 1)
Resten av hovedbølet ble av hennes dødsbo overdratt til sønnen, Lars Larsen Gran ved skjøte av 1. august 1874.
De senere eiere var: Gurine Solberg 1913, S. Tønseth 1915, Paul Østraat 1920, Anton Sinober 1921, Alfred Jensen 1921, Erik Mikkelsen 1922, Ole Røkke 1924, Fridtjof H. Lødrup 1937, A. Samuelsen og Arne G. Pedersen 1941. Ekspropriert av Oslo kommune og revet i 1978.