Jeg jobber med boken om livet mitt og det starter med et kapittel om min far for å fortelle om hvordan hans valg påvirket mitt liv etter at jeg ble født i 1954. Det alvorlige er at de valg vi alle tar kan få dramatiske og negative konsekvenser for andre enn oss selv feks egen familie.
Alle informasjon om andre i min familie enn far som kan oppleves som ubehagelig for dem vil bli skjermet vekk.
Det første kapittelet kommer til å begynne slik:
Far. «Han jeg nesten aldri så eller hørte.»
Politiførstebetjent Hansen rettet seg opp og trakk brillene ut på nesen så han kunne se over brillekanten på lenger avstand hvor han ikke trengte briller for å se godt, det gjorde litt mer inntrykk og gjorde en 28 åring eldre og mer intellektuelt utseende og mer fryktinngydende. Brillestuntet var blitt innøvet den sommeren for han var plutselig kastet inn i alle disse landssviksakene som nå tårnet seg opp sommeren etter frigjøringen. Han hadde også i sene kveldstimer foran speilet hjemme lært seg ganglag og kroppsholdninger som skulle inngi frykt og samarbeidsvilje hos de pågrepne. Ja selv kremting og ordvalg hadde på et par uker blitt innøvd. Her skulle man gjøre lykke uansett hvem som styrte i landet. De «dyktige» overlever det meste.
Politiførstebetjenten følte seg nok litt utilpass i den nye rollen for de anklagede var jo de samme han hadde samarbeidet lydig med for få uker siden så han hadde fått en ny og ubehagelig rolle som han måtte takle for ikke selv å komme i søkelyst for sitt passive samarbeide med sine nazi-sjefer i politiet i 5 år.
Jens Kristian Hauge hadde vært mye å høre i radio den sommeren og høsten og han hadde en svært så krigersk og lite tolerant, ja nesten bestialsk tone overfor de som tilhørte NS eller hadde samarbeidet med dem. Men etter hvert viste det seg at mange måtte gå fri for at Norge i det hele tatt skulle kunne reise seg. Man kunne jo ikke fengsle halve folket heller! Næringslivet og politiet kunne man jo ikke kollektivt fengsle så man fikk sette grensen ved aktivt medlemskap, så fikk man statuert eksempler og nasjonen kom seg videre.
Nå gjaldt det for politi-førstebetjenten å spille sin rolle godt og ta etter Hauge så han selv kunne komme bedre ut av det med de nye makter i landet til tross for sitt tidligere passive samarbeide med de han jaktet på nå. Sommeren 1945 skulle derfor bli en sommer hvor alt var snudd på hodet og mange fikk nye roller og noen gjemte seg vekk så godt de kunne…..